Referat: EB-85

Det ukentlige kostholdet til en Nordberg 2-spiller består av følgende: Syv kg amerikansk blanding (ifølge Bendik «den grønnsaksblandingen som er mest NBA»), syv liter Gjesvik Drank™ (oppskrift her) og en klype selvhat. Kosten anskaffes hver tirsdag av Bendik «Coach» på Coop Mega avdeling Aleksander Kiellands plass. Vanligvis er han lett og fin i steget når han trer inn i butikken. Han pleier å fotballtrikse med leverposteiboksene og flørte uhemmet med kassøsene. Han pleier å bottleflippe alle brusflaskene og sjonglere med frukt. Men, denne tirsdagen, denne tirsdagen var annerledes. Beina som vanligvis gjorde wheelies med handlevognen kjentes tunge ut. Hodet som vanligvis kunne regne dagligvarepriser ned på ørenivå kjentes tomt ut. Mens han sto lent over frysedisken og kulden pisket hans skulpterte ansikt slo det han, «hva er vitsen?». Fire år med slit hadde han brukt på å få en gjeng udugelige hvite menn til å spille basket, men hva satt han igjen med? En samling spillere som ikke kunne sette en åpen lay-up og som kunne finne på å tape mot «lag» som Skjetten og Vålerenga? Er det sånn Steve Kerr har det? Må han før hver kamp fortelle Stephen Curry at ballen skal i kurven? Må han før hver kamp fortelle Klay Thompson at han ikke kan dra på nach kvelden før kamp? Hva er faen meg vitsen? «Coach» fant frem telefonen og begynte å taste inn det sinnsykt lange bosniske nummeret til Mirza. Planen var klar, «Skuddene fra Sarajevo» skulle nå ta over treneransvaret.

IMG_7083
Ekstrabusser måttes settes opp for å frakte fansen til Bærum Idrettspark

Men, akkurat i dét han tastet inn de siste Ž-ene i nummeret fikk han øye på noe – den amerikanske blandingen. Grønnsakene, de var perfekte små terninger! Gulrøttene hadde med kirurgisk presisjon blitt delt opp i kuber! En gang hadde disse gulrøttene vært groteske former, fulle av jord og merket av barnearbeiderhender, men nå, nå fremsto de rene og disiplinerte. Det fantes altså håp – kunne gulrøtter bli til kuber så kunne hvite menn bli til basketballspillere. Det var denne motivasjonen han trengte.

Med ny giv kunne han plukke fra en skadefri tropp til kampen mot EB-85, minus Theis «The Paint Thinner» som var suspendert og Jesper «AirBnb Jordan» som var på day-to-day status etter å ha fristylet ned alpene helgen før. Til slutt ble det ni menn som pakket seg inn i to fulle biler og satte kursen vestover. I Bil 1 var stemningen rødglødende, synet av Sandvika Storsenter og lyden av R. Kelly fikk Matt «White Musk» til å ta av seg sikkerhetsbeltet – den sterkeste formen for opprør du kan utføre når du er oppvokst på Røa. «I don’t care if I die» sa han til anerkjennende nikk fra Bjørn «The Bank Job», en mann som har levd tett på døden helt siden han ble født.

Vi beklager til de som eventuelt måtte bli støtt av denne videoen. Hvis ingen blir støtt beklager vi ikke. – Styret

Allerede i dét Christian «Den Gæliske Messi» sikret hoppballen ble det klart at dette skulle bli en penetreringsfest. EB-85 var trege og spilte mann-mann, og er det noe Nordberg 2 elsker så er det lag som er trege og spiller mann-mann. Matt slikket seg rundt munnen da han så de harde kuttene som foregikk rundt han. Aller hardest var Lars, «Boban», som kastet seg inn i painten med fem småbarnsfedre fra EB haltende bak. Før kampuret hadde rundet tre minutter sto det allerede 9-1 på tavlen – proseccoflasken dirret i bagen til Lars og var klar til å skyte sin søte nektar utover den som ville ha. EB-85 tok time-out.

Det var prosecco Nordberg 2 ville ha, men det var den bitre smaken av soneforsvar de fikk etter timeouten. Ah, soneforsvar, ikke siden Kafkas Das Schloß har noen kjempet så hardt mot en usynlig fiende som Nordberg 2 kjemper mot soneforsvar. Hvor skal ballen? Skal den fortsatt puttes i kurven eller skal den nå et annet sted?? Rådville Nordberg-spillere klukket rundt og så poengene gå fra 9-1 til 9-11 (inside job). Herman «Lil’ Swish» og Jesper «Airbnb Jordan» fikk se sine skudd hindret av en høy EB-85 spiller med en hårsveis som KUN kan beskrives som «sent 80-tall, tidlig 90-tall». Didrik «Supreme Court Justice» og den rabiate kaffearvingen Thomas «Luremannen» ble hevet inn for å stilne stormen, men også de druknet i sonen.

Den var rett og slett for trang, det ble besluttet at ballen skulle sendes rundt sonen og at det skulle fyres fra distanse – ingen god idé når laget hadde en samlet field goal prosent på ydmykende 20%. Bjørn «Tokyo Drift»? 0 av 7. Andreas «Der Kleine Mutumbo»? 0 av 4. Vanligvis så treffsikre Herman «Lil’ Swish»? 1 av 5. Heller ikke returballene gikk guttenes vei, 52 returer er årsverste og en klar indikasjon på manglende sult.

View this post on Instagram

Søndagsåpen bank 🧐 (Men vi tapte 😔)

A post shared by Nordberg Basket 2 (@nordbergbasket2) on

En kime av håp ble dog tent i begynnelsen av fjerde. Andreas lompet ballen inn til Didrik som sto godt plassert under kurven. Juristen var ikke nådig og dyttet EBs ledelse ned til syv poeng. I 2004 scoret Tracy McGrady 13 poeng på 33 sekunder, syv poeng burde være ingenting for et lag som, hvis du stabler alle fem oppå hverandre, trolig er like gode som Tracy McGrady. Starting five ble hevet inn, Matt «White Musk» og Christian «Den Gæliske  Messi» kastet seg mot kurven flere ganger, uten tanke på fremtidig reproduksjonsevne, men dommerne lystret ikke deres desperate rop om feil – de hadde planer om å rekke skiskyting-sprinten og lot «street justice» være det gjeldende reglementet ute på banen, uheldig ettersom EB-85 ikke var fremmede for å ta ut sin småbarnspappa-frustrasjon på Nordberg. Matt lot seg provosere av behandlingen og leverte en usportslig feil i retur, men han klarte ikke å hindre EBs sølvrev fra å få ballen i kurven. And-one og ballen til EB etter straffen, krise! Med elleve poeng opp og Lars «The Ring Player» utvist var det ingenting annet å gjøre for Nordberg enn å erkjenne at laget har gått fra 6-2 til 6-6 på seier/tap-statistikken.

En tydelig preget Matt mumlet setningen «This is the basket. And this is the ball. Dunk full and descend» hele bilturen hjem, totalt uresponsiv på eksterne stimuli. Didrik «Supreme Court Justice», en anerkjent omsorgsperson, inviterte han inn på fastelavnsboller, men «White Musk» valgte å vandre alene ut i Røas snødekte avenyer. Et sørgelig syn for alle som er glad i Nordberg 2.

Kampens Afrikapriser:

***** Afrikaprisen: Bjørn «The Bank Job»

Halvt mann, halvt mitraljøse. For første gang ble field goal %-stats ført av Bendik «Coach». Én skulle tro at å treffe null av syv skudd ville gå innpå Bjørn, men i bilen på vei hjem uttalte han selvsikkert at det hadde vært først ved 0 av 50 at han ville ha vurdert å sentre. Det er denne slags holdninger Nordberg 2 er tuftet på, en soleklar Afrikapris.

**** Unkulunkulu-prisen: Matt «White Musk»

Prisavdelingen har i utgangspunktet vedtatt en pris-embargo for Matt, men å ikke gi han en pris i denne sammenhengen ville vært en skandale. Spiller samtlige 40 minutter og er farlig nærme en quadruple-double.

*** Mbaba Mwana Waresa-prisen: Lars «The Ring Player»

En idrettsopptreden á la det Lars leverte de første tre minuttene av denne kampen har ikke blitt sett siden Johann Mühleggs to OL-gull i 2002. Sprengfull av spilleglede etter et lengre Brasil-opphold lot han EB få kjenne makspotensialet til «Ringspilleren».

** Umvelinqangi-prisen: Christian «Den Gæliske Messi»

Den eneste spilleren som leverer en noenlunde oppegående treffprosent. 50% er respektabelt både i RØM 4M avdeling vest og i NBA. Vi bemerker likevel at Nordberg 2 kun har tapt etter at han kom tilbake på laget. En negativ kraft i garderoben? Vi bare stiller spørsmålet.

* Usiququmadevus hatpris: Designeren av Bærum Idrettspark

HVA ER GREIA MED ALLE BANEMARKERINGENE

Stats:

27973835_10159885520395705_958549939780919372_n

 

Referat: Vålerenga

Det finnes fiender og det finnes erkefiender. For mange er forskjellen et spørsmål om nyanser, men for andre er det forskjellen på mild irritasjon og kokende sinne. Mikke Mus blir ikke stoka av synet av Svarte-Petter, men det er ingenting sammenlignet med den eksistensielle angsten Spøkelseskladden kan vekke. Donald Duck og Fetter Anton er velkjente rivaler, men det er først som sitt alter ego Fantonald han virkelig får kjenne på hatet mot den psykopatiske og nedlatende badeballen Glupus. Det er velkjent at Onkel Skruge og Guldbrand Gråstein ikke er “helt på nett”, men foretrekker ikke “Skrua” det heller enn å måtte bøye seg for den Islamunderkastende MDG-velgeren Rikerud? Tenker nemlig det!! Nordberg 2 er et lag som alltid har hatt mange fiender, men en av de få erkefiendene har alltid vært Vålerenga 4. – Dette er historien Nordberg 2, “The story of some white guys trying to be fly” –

Stemningen i hallen var trykket, på grensen til intens. Køddingen hadde sittet løst, gjerne litt på kanten humor men gutta jazzet og visste hvor grensen gikk. Rasisme er sortering av raser, ikke religion, så vitsene var såvidt innafor. Ikke noe for PK-venstre kanskje, men hva var vel det lenger? Nordbergs rabiate kvinnelag hadde tvangsoppløst klubbens verdenskjente cheerleaderjenter og erstattet de med fokusgrupper for dialog og eksplisitt samtykke. Pausene i kampen ble brukt på holdningskampanjer, positive kroppsforbilder og influencers som også er rollemodeller. Patriarkatet raknet foran øynene på gutta og sesongen gikk samme vei. To tap på rad og samtlige spillere hadde blitt tvunget til å heve aldersgrensene på Tinder fra 17-19 til 34-48, stemningen kunne ikke vært lavere og på motsatt side av banen sto 5 rippede dudes fra Vålerenga.

Og fra start viste Vålerenga å være nøyaktig det Nordberg fryktet: et lag som kanskje manglet store stjernespillere, men som i tillegg ikke hadde et eneste svakt punkt. Så og si alle kunne skyte og drible. Ingen av østkantheltene snublet i ballen eller glemte hvor grensen til banen var, de var et jevnt over kompetent lag. Nordberg derimot virket fast bestemt på å gjenta gamle synder. En enorm usikkerhet hadde bredd seg blant spillerne i juleferien: ingen turte å skyte og alle gjemte seg for ballen i angrep. Gang på gang ble pasninger stoppet i Vålerengas knøttlille sone, og når dommerne ikke turte blåse for selv opplagte feil var det lite som stemte offensivt. Bestemt på å ta tak slet Matt seg mot kurven, men ble saftig taklet og lå vannrett i luften mens han hylte av smerte. Dommerne veivet derimot avfeiende med armene for å signalisere at de overhodet ikke kunne reglene og bare var der som en practical joke. Rasende reiste Matt seg og stormet i forsvar hvor han leverte tiårets kraftigste blokk. “Get the fuck out of here” skrek Matt i ansiktet på den forskrekkede Vålerengaspilleren, “this mah house boy!”. Entusiasmen smittet over på Nordbergspillerne, som pisket seg selv opp til hysteriske nivåer av raseri. Den mentalt forvirrede Lars løp rett i angrep og rev ned en umulig retur før han umiddelbart pådro seg en offensiv feil, løp ned Bjå med tinningen først, fikk en hjernerystelse og måtte bytte ut.

Etter første periode var stemningen på bånn og Nordberg måtte ty til uortodokse taktikker. Andreas forsøkte å skape oppmerksomhet rundt de konstante feilene ved å stønne ømt hver gang han drivet mot kurven, noe som gjorde alle på banen enormt ukomfortable. “Pau Gasol gjør det, jeg har sett det på TV” skrek en opprømt Andreas når dommerne advarte han mot at et eneste stønn til ville være en umiddelbar utvisning. Mens angrepet fortsatt var preget av forvirring og kaos hadde Nordberg fått orden på forsvaret. Brødrene Juel og Herman ledet an i et Nordberg-lag som endelig flyttet beina: Vålerenga fikk ikke lenger skyte fritt men var konstant plaget av veivende hender og hissige kommentarer. Særlig brødrene, kjent for deres ustanselige trash talk var en plage for Vålerenga. “You so bald” hvisket Bjå til en Vålerengaspiller idet han rev ballen ut av hendene hans. “My brothers a scientist and he’s right that you a bald boy you” fortsatte Einar idet han brakk begge anklene på en knust og bodyshamet motspiller. Vålerengaspillerne forsøkte å ta igjen men det var åpenbart at deres hestehalebekledde “husgangster” ikke var med på notene, tilfeldige rop av “bitch ass” var det eneste han hadde å komme med. Kampen hadde jevnet seg ut og ingen av lagene fikk ballen inn i kurven, det evinnelige problemet for basketspillere verden over. Inn til pause haltet et Nordberglag som ikke klarte å score til trøst og kakao av “Coach” Bendik.

Etter pause skjøt Nordberg ut av startblokkene med et rød-hvitt lyn i front: (Oliven)oljemagnaten Christian “Josef Ballin” Lehne sto fram med en monsterkamp. Nå pisket han guttene foran seg med den ene stealen etter den andre, “I steal your milkshake” skrek han og hamret ballen i hodet på en motspiller som om det var en bowlingkjegle. Vålerengaspillerne var utslitte av det intense presset og klarte ikke lenger å komme seg hjem i tide, den knøttlille sonen åpnet seg og gutta forsynte seg grådig av buffeten. Ballen fant stadig oftere hendene til Jesper som satte langskudd etter langskudd, ledelsen ble mindre og mindre og spillerne ble surere og surere. I det som etterhvert hadde blitt en knallhard fysisk affære var Vålerengaspillerne nå rasende: etter å ha gitt sin tredje albue for dagen ble en grisespillende Blågutt endelig straffet, rasende og fortvilet ble han kommandert til benken. Både Christian, Matt, Lars og nr 33 på Vålerenga hadde på forskjellige tidspunkter vært ute av telling med hodeskader og dommerne hadde hendene fulle med å holde rabiate spillere unna hverandre. Tredje periode gikk mot slutten og et fantastisk comeback var underveis, nede i fem poeng var det eneste som gjaldt nå å ikke gjøre noe dumt før perioden var ferdig. “Ikke gjør noe dumt gutta!” skrek Bendik til de fem på banen som snudde seg og nikket mot treneren, de skulle faen meg ikke gjøre noe dumt. Vålerenga gikk i gang med siste angrep og Nordberg bestemte seg for å kaste taktikken til side og heller følge magefølelsen: de hadde spilt dumt i tre sesonger og dette var ikke tidspunktet å slutte. Ikke bare en, men tre åpne layups senere kunne Vålerenga feire en åttepoengs ledelse inn mot siste periode. Knust gikk nordberspillerne mot benken med hodet i hendene.

I fjerde periode startet derimot comeback #2: etter å ha foret medspillerne med pasninger kampen gjennom var Matt og Jesper lei av bommede layups og tok saken i egne hender. Plutselig regnet det treere og lange toere over forvirrede motspillere, som ikke forstod hva som skjedde. Nordbergspillerne løp som gale, drev Vålerengaspillerne ut av hallen med sitt oppofrende forsvarsspill. Stemningen i kampen var på vei til å snu, mye takket være oppofrende spill av Herman og Andreas. Som de guttene løp! Dekket av gråt og eget slim tynet Andreas ut et siste returløp før han så bedende på benken. Herman måtte roes ned av motspillere og dommere der han løp ekstrarunder i hallen på hver timeout, Vålerenga så på hverandre med skrekk. Hva var dette? Hvem var disse overmenneskene? Hva hadde skjedd i Hermans barndom som fikk han til å angripe enhver fjerdedivisjonskamp med dødsforakt? Med fire minutter igjen av kampen var ledelsen nede i fire poeng, en siste sluttspurt var alt som skulle til før Nordberg kunne feire et legendarisk comeback. Bendik samlet troppene, “Jeg vet jeg sa det i stad og, men nå gjelder det, for guds skyld ikke spill som idioter”. På Nordbergbenken så spillerne på hverandre og smilte, de visste godt hva de skulle ut på banen og gjøre.

Ut på banen jogget fem idioter. Der man bare tre minutter tidligere hadde sentret ballen som et lag løp spillerne nå ut over sidelinja, bommet en endeløs rekke åpne layups og jogget halvhjertet hjem i forsvar. Vålerenga hadde derimot fått en ny giv, en sinnsyk energi som løftet de kaklende opp og ned banen. På et tidspunkt kom tre blåkledde spillere alene med Jesper, fortvilet knakk bolighaien sammen mens motspillerne utførte en pervers versjon av lillebror i midten. Det var grusomt, det var groteskt. Det som bare minutter tidligere hadde vært en kamp med håp og glød var nå bare vondt. “Bang bang” ropte treneren deres høyt for hvert skudd som ble avfyrt, til tross for en treffprosent på 8% var selvtilliten deres skyhøy. Nordberg derimot kunne knapt se hverandre i øynene, fire poengs differanse hadde blitt til 16. De hadde tapt, ikke mot et bedre eller mer atletisk lag, de hadde tapt mot seg selv…

27656974_10159885518115705_2400232256200534321_n

Afrikaprisen: Christian
Nyutdannet Olivenoljeentrepenør med sansen for ballsport. Gjør alt annet enn å score hele kampen gjennom og er et sjeldent lyspunkt på en dag hvor lite stemmer. Sier i ettertid at han gjerne skulle hatt ballen mer og det er vanskelig å være uenig med det.

Cyril Ramaphosa-prisen: Einar
Har ikke fått et offisielt kallenavn enda, men vant “årets rookie”-prisen allerede etter halvspilt sesong. Det er sjeldent så gjeve priser kan deles ut så tidlig, men fortsetter på en stubratt læringskurve og er bedre for hver uke som går. Har alene gjort den åpne lisensen klubben investerte i verdt pengene.

Gwede Mantashe-prisen: Andreas
Løper helt sinnsykt mye og er gnisten bak den gode perioden i slutten av tredje/starten av fjerde. Stønner på en ubehagelig måte i angrep – noe som gjør at han ikke kan få afrikaprisen – men ansiktet etter returløpet i fjerde periode sier alt. Er villig til å oppleve enorme mengder emosjonell og fysisk smerte for klubben.

Ace Magashule-prisen: Matt
Snuser som vanlig på en triple-double, går som vanlig foran i forsvar og det eneste ankepunktet er som vanlig at han nok kunne vært litt mer ego. Skyter ikke treere før i siste periode, men da skyter han 40%, drar oss nesten tilbake i kampen og blir toppscorer.

Julius Malemas populistpris: Theis
Får pris for å være 110% seg selv. Er fredag kveld fast bestemt på at han skal rekke kampen 10.00, men ingen er overrasket over at han ikke er i hallen og mobilen er avslått 09.59. Er alene grunnen til at klubben snakker alvorlig om å innføre et botsystem.

 

Referat: BI «Lions»

Et nyttårsmirakel hadde hendt i 4M ØST region vest. Serieleder BI tapte grovt mot Vålerenga og ryktene florerte i resten av ligaen: Hadde utvekslingsstudentene reist hjem? Hadde de endelig forstått at de betalte i dyre dommer for en middelmådig utdannelse de kunne fått gratis? Hadde de innsett at avslaget fra NHH var et tegn på at dette kanskje ikke var for dem? Hadde de forstått at verdens behov for internasjonale markedsførere er sterkt begrenset? Årsaken var dessverre ingen av de overnevnte. De evig naive BI-studentene hadde bare vært på ferie. Nordberg 2 øynet likevel muligheten for å ta tabelltoppen etter lørdagens toppoppgjør i 4M ØST region vest.

Opptakten til kampen var så dramatisk som kampen fortjente:

  • Jesper «AirBnb Jordan» kom direkte fra Karibien, der han bevisst pådro seg matforgiftning i sin jakt på å kutte vekt. Jespers drøm om å dunke i kamp hadde tatt over mer og mer av hverdagen hans. Tross gjentatte varsler fra familien lot Nordbergs toppledelse gründeren stille til start.
  • Christian «Den Gæliske Messi» hadde endelig lært seg hva livet egentlig handlet om og sagt opp jobben som innkaster av eldre kvinner til ulike butikker på CC vest. Endelig var han kampklar, nøyaktig tre år og en uke etter sin debut. Den rødhårede baronen vendte hjem til stor jubel fra de mange fremmøtte.
  • Theis «The Paint Thinner”, som på tro og ære hadde lovet å være opplagt til kampen, var ikke å finne ti minutter før kampstart. Didrik «Supreme Court Justice», lagets egen Theis-ansvarlig, fryktet for egen skalp dersom det skulle vise seg at de gjentatte oppringningene denne morgenen var forgjeves. I siste minutt møtte Theis opp, og tok fatt på oppvarmingen som en sann helt. Bjørn «The Bank J» ville vært stolt, hadde han ikke vært i Japan for å hente et fremtidsrettet el-piano.

Da kampen skulle til å begynne hadde Nordberg 2 nettopp bevitnet Nordberg kvinner vinne sin aller første kamp. Den historiske begivenheten etterlot ikke et eneste tørt Nordberg-øye, og satte en høy standard for dagens kommende begivenheter. Endorfinene bruset hos Nordberg 2. «Gjør dem stolte», beordret Bendik «Coach». Gutta tok oppgaven på alvor, og Bendiks utvalgte sørget for en tidlig 16-10 ledelse mot et sjokkert BI.

Deretter gikk det i bratt nedoverbakke for Nordberg 2. For våre mer trofaste følgere kan det opplyses om at BI bestod av det samme lag som sist. Vi møtte igjen «den parodisk høye», «han overraskende sterke» , og «de to andre». En oppdatering verdt å merke seg er at det Nordberg antok var «den andre franskmannen» viste seg å være «en vestlending som bare hadde litt rar engelskaksent».

I 4M ØST region vest kan alt skje, og denne lørdagen var intet unntak. Lite visste Nordberg at BI hadde infiltrert laget. Basketkapitalistene hadde sett drømmende på nok hollywoodfilmer om finans til å vite at de enten måtte være “fastest, smartest, or cheat … est” hvis de ville vinne. Studentene var verken raske eller lure, men jukse kunne de. Nordberg 2 hadde blitt nøye analysert for svake punkt, og valget falt på Theis «The Paint Thinner». For å få sin lovede snusboks ble han instruert i å skamløst blokke Jesper «Airbnb Jordan» på en åpenbar sjanse. «Blue on blue!», skrek Thomas «Luremannen» og spilte resten av kampen uten underbukse i protest. Herman «Lil’ Swish» sitt svar var av den mer fysiske sorten. Etter å ha blokket en av Basketkapitalistene viftet han pekefingeren fra side til side og sa «ah-ah-ah, ikke i mitt hus mister», som den sterke selvstendige mannen han er. Opptil flere haker fant veien til gulvet som følge av den upassende oppførselen.

Men, det ble tap. 55-94. Etter en begredelig innsats annonserte Bendik «Basketmagikeren» at kampen aldri hadde funnet sted, og at laget bare hadde møttes tilfeldig i Marienlysthallen.

Afrikaprisen: Matt «Hot Fire»

Ledet kvinnene til en historisk seier og stod frem som Nordbergs desidert beste spiller denne lørdagen, kun én retur fra en triple double.

African Court on Human and Peoples’ Rights-prisen: Jesper «Airbnb Jordan».

Dagens toppscorer til tross for væsketap, konstant krampe i leggene og sløret blikk. Har LOVET å ta med merch fra San Francisco.

Common Court of Justice and Arbitration of the OHADA-prisen: Theis «The Paint Thinner».

I bakfull tilstand plukker han 18 returer og serverer fem blocks. Endrer målgruppen på tinder fra 18-22 år til 18-28 år etter knallhardt press fra kvinnelaget.

Extraordinary African Chambers’ Ærespris: Simon «Godstoget fra Deloitte».

Har kun spilt en kamp denne sesongen, men stilt som støtteapparat på nærmest alle hjemmekamper. Stiller gladelig plastposen sin til disposisjon når Theis har behov for å omorganisere mageinnholdet. En ekte lagspiller!

Stats:

27067683_10159790987205705_4684743843889269220_n

Referat: Skjetten XO

Vi lar bildet oppsummere denne mørke ettermiddagen. La oss gå rett til prisene:

***** Afrikaprisen: Matt «M. “J. I. ‘Mini’ ‘Luftens baron’ J.” P. O.»

Mattholomew Prescott Oxman. Er han bare en mann? Eller er han en slags guddommelig kraft som tilfeldigvis har valgt å skjenke litt av sin divinitet til Nordberg Basketballklubb? Som trener for Nordberg Kvinner, nå Nordbergs nest-beste basketballag, har han tatt en broket forsamling kvinner og ført dem til SIN FØRSTE SEIER i 3K. Som om det ikke var nok møter han opp en søndag i Skjetten, fortsatt med leppestift på drakten, heltent på en ny seier. Han kaster seg gang etter gang inn i Skjettens sone og trekker feilen. Han drar opp skudd bak treer-linjen og treffer. Han går ned i sin kjente krabbepositur og tvinger Skjetten til å kaste bort ballen. Han strør rundt seg med pasninger som resten av laget bestemmer seg for å IKKE putte i kurven. Han har en drikkeflaske i stål som virker litt upraktisk. Han er Matt «M. “J. I. ‘Mini’ ‘Luftens baron’ J.” P. O.»

**** Lassafeber-prisen: Bjørn Erik «Brain Drain»

Bjå har ved hjelp av årevis med transcendentalmeditasjon klart å undertrykke sin dissosiativ identitetsforstyrrelse, men takket være for mye potetgull og cola på lørdagen gikk det galt denne søndagen. I han, sammen med den vanlige sindige Bjå, bor nemlig en ond fransk point-guard ved navn «Matthieu» som oppfører seg generelt heslig og roper «æuf cørse!» når han scorer og «au contraire!» når han blokker. Hver gang Skjetten kom oppover banen med ballen ropte «Bjå» (nå «Matthieu») «MA BALLE!» og begynte å hamre løs på motspillere med to knyttnever. Nordbergs etiske komite anbefalte umiddelbart å ta han av banen, men ettersom han var den eneste som produserte offensivt etter pause lot «Coach» han holde på. Resultatet ble en meget fin stat-linje som du kan bivåne nederst i saken.

*** Rift Valley-feber-prisen: Didrik «Supreme Court Justice»

Det var ikke mange spillere som ville ofre en gryende modellkarriere for et par returer i skyggen av Strømmen Storsenter denne søndagen, men det var i hvert fall én: Didrik «Supreme Court Justice». Denne mannen kastet flere ganger sin klassiske greske nese inn i balletten under kurven, to ganger fikk samme nese kjenne på nr 90., «Testosteronny», på Skjetten. For egen hånd måtte Didrik rette opp nesen og spille sitt blod i garderoben. Den er nå så lite gresk at det spørs om han i det hele tatt hadde fått plass i noen hvit etnostat, men han klarte i hvert fall å krangle til seg fire returer og to blokker – nye skritt på veien mot et sterkt kandidatur som årets «most improved».

** Krim-Kongo-feber-prisen: Christian «Den Gæliske Messi»

Christian har flere ganger denne sesongen anklaget denne bloggen for å «mobbe han»,  han har bedyret at han jobber i en butikk som KUN SELGER OLIVENOLJE 😀 kun fordi han «faktisk trenger å ha til mat på bordet». Men, er det noe en herdet blogger vet så er det at mobbing alltid gir resultater bare du holder på lenge nok. Så har også skjedd denne gangen; i frykt for videre litterær hets tar «Den Gæliske Messi» seg nå fri hver helg, og godt er det, for synet av Péter Kovács’ tapte sønn som sprinter opp og ned vingen er ofte nok til å stimulere laget til å nå «den lille drainen». I fjerde periode av kampen mot Skjetten innså Andreas «Der Kleine Mutombo» sin underlegenhet i horisontal bevegelseshastighet og tryglet og ba om at han måtte ofres for å få «Messi» inn igjen i på banen. «Coach» var ikke vond å be og selv med en spilletid som hadde passert 30 minutter så gæleren fortsatt frisk ut.

* Kyasanur Forest-sykdoms’ Ærespris: Bendik «Coach»

Det var ikke lett å være «Coach» denne søndagen. Nordberg 2 løp rundt som kalkuner og glemte de mest elementære basketferdigheter, som «sprette», «hoppe» og «skyte». «Coach» kastet likevel aldri inn baskethåndklet og forsøkte hele tiden å skvise ut noen poeng av laget – fullbane, soneforsvar og vafler, tegnet opp og nøye forklart. Nei, det var ikke på benken det sviktet denne kampen, det var i hodene til de ute på banen, hoder som selv den mest intense motivasjonscoach ikke kunne ha løftet. Mannen som nylig valgte «to øl per seier» over en femårskontrakt med OSI4 verdt $25,000,000 viser igjen at han aldri gir opp og hele tiden søker nye toere.

Stats O’Hoi:

27067072_10159790987585705_6421977219294669940_n

Referat: EB-85

Gode dager for Nordberg 2. En rekordsterk 5 / 2 record hadde ført laget opp på andreplass, kun to seiere bak basketkapitalistene i BI. Etter fire år sammen var guttene for alvor på vei inn i den falliske fasen, hvor den seksuelle dynamikken mellom trener og lag fører spillet til nye høyder. I tillegg hadde Jesper «AirBnb Jordan» lært seg å dunke, hva mer kan man be om?

Årets første trening ble avhold den 2. januar med både gravitas, dignitas og virtus. Uten  pietas, men 3 av 4 er ikke så ille. I sin glede over igjen å spille tett mann-mann var det ingen som la merke til at Lars «The Ring Player» ikke var tilstede. Ikke et alarmerende fravær i seg selv, det var godt kjent i miljøet at Lars’ peyote-misbruk vanligvis eskalerer i romjulen. Dessverre skulle det vise seg at den egentlige årsaken til fraværet på ingen måte var kaktus-relatert. Forklaringen kom, som julekvelden på kjerringa, som Little Boy på Hiroshima, to dager senere. En enslig tweet sendt ut i det store ensomme Internett:

cqb1Cx

Lars Gjesvik. Ringspilleren. Den svarte midt-greia av den solsikken som er Nordberg 2 ville nå forlate klubben og la kun visne gule blader være igjen. Bendik «Coach» hev seg over telefonen og lovet bort fri tilgang til kjøleskapet sitt. OSI4, groteske som alltid, forsøkte å stjele «The Ring Player» ved å tilby en æresdoktorgrad i medievitenskap og «første pick» blant alle nye «studiner». Men, i andre siden av røret ble de begge kun møtt av en portugisisk damestemme som annonserte at Lars var utilgjengelig. Hvorfor? Var dette den portugisiske svigermoren til Bjå? Nei, Lars hadde reist til Brasil med alt han hadde av Litecoin i håp om å finne Anderson Varejão. Lars’ kontrakt med Nordberg stipulerer at han kun kan forlate klubben dersom han trades med Anderson Varejão. Are «Goldenboy», en mann med erfaring i å hente folk med ekstreme tanker hjem fra Sør-Amerika, ble umiddelbart sendt for å finne Lars.

image1-3
Lars på jakt

Alt dette skjedde kun dager før laget skulle kastes ball mot EB-85. Med verken Lars, Are eller (potensielt) Varejão i Norge måtte Bendik «Coach» eksperimentere med frontcourten. Andreas «Torshovblokken» ble dyttet inn i starting five sammen med Didrik «Supreme Court Justice», med Christian «Den Gæliske Messi» på treer-plassen. Didriks bror, Nicolai «Veggen fra Vaterland» ble flyttet opp fra G-league før kampen og prydet benken sammen med Theis «The Paint Thinner» og Jonas «Basketbjørnen fra Baskerland».

EB-85 var et ubeskrevet basketblad for Nordberg sin del. Tankene til Bjørn «Autobahn» gikk umiddelbart til blonde unggutter med Canada Goose, men i 4M ØST avdeling vest kan ALT skje. Ut på banen kom en viskøs masse av ballspillere uten særlige kjennetegn, annet en at de kunne fyre treere, det kunne de. Til første pause hadde det rukket å bli 22-11 til EB. Grep måtte taes, kjerringer måtte snus – en impromptu Partylineup™ ble dannet for å piske opp stemningen. Matt «M. “J. I. ‘Mini’ ‘Luftens baron’ J.” P. O.» søkte kropp under kurven og fikk gang på gang gå til straffemerket. «Det er dette han vil! Han gjør det samme hver gang!» brølte nr 32. på EB. Korrekt observert, Matt har vært i overkant glad i kroppskontakt helt siden han gresset på savannen som liten. 

EB var nå tilstrekkelig mørnet av fullbanepress, det var på tide å sette inn coup de grâcen. Theis «The Paint Thinner», to meter med pizzafyll og strafferettslig utilregnelighet, skulle få ballen på low-post og ta den til kurven. Men, hver gang Einar «Nothing but Internet» lempet ballen inn ble Theis umiddelbart omringet av fem bæringer i en slags hedensk dans. I sin iver etter å stoppe den tidligere Foodora-syklisten lot de Bjørn «Él Piano» stå mutters alene downtown – en fatal feilvurdering. Sammen med Herman «Lil’ Swish» lot han EB få lide fra distanse, Herman kvitterte også for sin første treer denne aftenen, til applaus fra en synlig rørt Bendik.

image1-2

Det nødvendige tipoengsforspranget var i boks, resten av kampen ville nå handle om godt forsvar og nådeløs avstraffing på kontringer, mot et slitent EB. Som en utrydningstruet rød panda løp Christian alt han kunne opp og ned banen, hele tiden klar for å motta ball. Matt lot seg ikke be to ganger og serverte assister så fort han så noe rødt i blindsonen. De gangene «Messi» så seg nødt til å bomme fulgte Didrik «Der Böse Junge» og Andreas «Torshovblokken» opp med putbacken. Og de gangene EB fikk etablert forsvaret fant Nicolai seg litt lebensraum nede ved baseline. To ganger fikk han gå opp uforstyrret, en gang fant ballen nettet – hans første to poeng i en litt for kort Nordberg-drakt. Kampen ebbet ut med 63-50 på tavlen, guttene er nå kun én seier bak BI! Lørdag 22. møtes de to lagene til et ekte basketbrawl.

Kampens Afrikapriser:

***** Afrikaprisen: Christian «Den Gæliske Messi»

Det måtte elleve bombetrusler til for at oljebutikken til Christian skulle holde stengt denne lørdagen, men alt slitet til Nordbergs trusselavdeling bar frukter – double-double og fem steals.

**** Vest-Sahara-prisen: Nicolai «Der große Flügelspieler»

Det gror godt hos Nordbergs G-league lag. Gjennom systematisk avling på Didriks DNA har tredjelaget R&S-avdeling klart å skape en 2.05m center du kommer til å høre mye om fremover.

*** Puntland-prisen: Theis «The Paint Thinner»

En kort oppsummering av Theis’ lørdag:

  • Kommer til kamp usikker på om han fortsatt har hjernerystelse etter nyttårsaften.
  • Tar på seg drakt 69, ler høyt når dommeren sier «feil på 69».
  • Utfører tre blokker så grove at de ikke lar seg beskrive med det norske språk.
  • Spiser så mye tabasco på Café Marienlyst at han begynner å gråte.

** Azawad-prisen: Didrik «Supreme Court Justice»

Det har ikke forekommet på denne bloggen at en spiller ikke har fått en Afrikapris for sin første double-double. Det skjer heller ikke denne gangen.

* Jubalands ærespris: Bjørn «Autobahn»

Stopper ikke å skyte selv når tidligere forsøk har endt over kurven. Det er slike menn Norge trenger.

Stats:

elstatso

Referat: OSI4

Det var en av de kaldeste desemberdagene hittil. Årets siste hjemmekamp sto for tur, og det var god stemning blant Nordbergs utvalgte. De tre siste kampene hadde resultert i seier, og dagen var ikke hvilken som helst. På kvelden skulle Nordberg 2 sitt tradisjonelle julebord avholdes. Guttene gledet seg stort, men visste at julebordet ikke kom gratis. Først måtte OSI4 nedkjempes, en på papiret håndterbar motstander. Lite visste det håpefulle nordberglaget om dramatikken som skulle følge.

Bendik «Coach» hadde i lang tid forsøkt å påvirke kampoppsettet for å få deltatt på så mange av B-lagets kamper som overhodet mulig. Den siste tiden hadde imidlertid alkoholforbruket i NBBF havnet i medienes søkelys, og Bendiks vanlige lobbyvirksomhet fikk en brå stans. Etter at «kukhodene fra Kongsberg» hadde bestukket forbundet med sølv og missiler, og sørget for å flytte førstelagets kamp, måtte Arket™ på kort varsel erstatte Bendik. Etter å lenge ha glimret med sitt fravær, dukket det opp en halvtime før kampstart og luktet verre enn Kristian Valens kamuflasjebukser etter en natt i skogen. Arket™ hadde tilbrakt natten sammen med Theis «The Paint Thinner», og drukket blå smuglersprit med sitronsmak. Arkets eim la seg som tåke langs gulvet, og stakk Nordberg-spillernes nesebor verre enn tigerbalsamen til Lars «The Ring Player».

Arket™ hadde i bakrusen funnet en hittil ukjent kreativitet. I stedet for å gå ut på banen for å vinne, befalte Arket™ at Nordberg skulle forsøke å tape de to første periodene. «De kommer aldri til å se den komme» sa Arket™ midt i en rap. Nordberg-guttene var tydelig forvirret, men alle unntatt Bjørn «Jernmannen» gikk med på det treneren sa. Bjørn, som hadde den sterkeste vinnerskallen, nektet å gå for noe annet enn seier og benket seg selv i frustrasjon.

Den første perioden ble en trist affære. Selv om Nordbergspillerne fulgte Arkets befaling, og forsøkte å bomme på kurven, sendte Afrikaprisen aggressive vibber fra benken og tvang noen av ballene ned i OSIs ringer. Den andre perioden startet i samme retning – rett sør for Nordbergs utvalgte. På ett tidspunkt viste en OSI spiller med sleeve på begge(!) armene en rekke tegn med fingrene etter å ha truffet et skudd. Hva var det som skjedde? Nordbergspillerne hadde aldri sett maken. Det måtte være dette de kalte gjengtegn, og mannen måtte tro han var et gatebeist slik han holdt på. Da OSIs nummer 22 flekset ikke bare en, men to overarmer mot sin egen benk så det ga gjenklang i veggene var det nok for Nordberg. Afrikaprisen vibrerte så det røyk fra benken på stillingen 11-26 til OSI midtveis i andre periode, og sendte et tydelig blink i retning Nordbergs mest ansvarlige mann. Mirza «skuddene fra Sarajevo», som hadde fått permisjon fra laget for å fostre opp den neste generasjonen nordbergspillere følte Afrikaprisens kall. Nordberg skulle nå forsøke å vinne, ikke tape, sa han. Og det var gutta klare for.

Minuttene som fulgte innebar en nådeløs innsats fra Nordberg-spillerne. De siste fem minuttene av andre periode ble vunnet med hele ti poeng, og kampen var igjen i live. Da gutta kom ut på banen til kampens andre halvdel hadde Mirza befalt bruk av det patenterte sonepresset, Nordbergs hemmelige våpen. Matt «Hot Fire» og Jesper «Airbnb Jordan» hoppet på OSIs ballførere som rabiesbefengte hunder, og sørget for at ballen ikke kom over midtstreken de første tre minuttene. Det var et blodbad.

«Der var det», sa Thomas mens han holdt to fingre opp i luften og viftet lekent med det ytterste leddet, etter at det lød et brøl fra en OSI-spiller. «Hva da? Si det da Thomas, si det!» ropte benken i kor. «Punktet gutter. Punktet», repliserte Thomas selvsikkert. «Ooohh» lød det i lyse toner fra benken. Punktet var noe de kjente godt til. Det kom alltid en gang i løpet av kampen, når Nordbergs dype toere klarte å irritere motstanderlaget på akkurat rett plass, slik at de opplevde krampeaktige bevegelser når de løp. OSIs nummer 20 klarte ikke å holde igjen aggresjonen da han så at hans medspiller, gatebeistet fra andre periode, sendte en hodeløs feilpasning etter å ha falt i den åpenbare honningfellen, og «punktet» var et faktum.

Da fjerde periode kom hadde OSI-spillerne i sin desperasjon tatt frem de skitneste av skitne triks. De angrep lagets modell, Are «Goldenboy», med en nesetyver mens dommeren så en annen vei. Are, som levde av ansiktet sitt, så ingen annen mulighet enn å gå rett kryokammeret for umiddelbar rehabilitering. Det der gjør dere ikke mot vår Goldenboy tenkte resten av Nordberg-guttene, og satte i gang en innspurt av dimensjoner. OSI var etter dette aldri i nærheten, og måtte slukøret se Nordberg kontrollere kampen til en seier. Afrikaprisen la seg lunt i hånden til Andreas «hvit Manute» i vissheten om at jobben nok en gang var gjort.

Kampen endte 64-58 i Nordbergs favør. Den fjerde strake seieren var et faktum, og Nordberg går til juleferie med en solid andreplass.

Kampens Afrikapriser: 

***** Afrikaprisen: Mirza «Skuddene fra Sarajevo», den eneste ubeseirede coachen i år. Viser styrke ved å ta spakene fra Arket™.

**** Shaka kaSenzangakhona-prisen: Nicco «Også du, min bror» og Simon «Sterk & Stiv», aka. herr og fru Justitia – det minst partiske sekretariatet gjennom tidene.

*** Cetshwayo kaMpande-prisen: Jesper «AirBnb Jordan», mannen som hadde som mål å ha en double double i løpet av sesongen står oppført med et gjennomsnitt på 12,3 poeng per kamp.

** Senzangakhona kaJama-prisen: Bjørn «The Bank Job», lagets ubestridte jernmann, og den eneste med baller nok til å stå imot Arkets hodeløse taktikk.

* Mpande kaSenzangakhona-prisen: Lars «The Ring Player», viser seg som en leder med ni poeng på fem minutter under den viktige innhentingen av OSIs ledelse.

Stats:

OSI

Referat Skjetten

Grunnet ekstremt tidspress, eksamen og julebordsesong har referatet blitt kuttet ned til noen velvalgte ord om alle spillerne på banen denne dagen.

Bendik Coach:
Blir vanligvis utelatt fra prisutdelinger, men det er bred enighet om at man her har å gjøre med en av Norges virkelige trenerlegender å gjøre. Geniet bak basketinnovasjoner som “presset”, “partylineupen” , “playet” og ikke minst Nordbergs patenterte “Swingers”. Ryktene om at Phil Jackson ble kastet av Knicks etter at han nektet å forkaste triangeloffense for et mer moderne angrep basert rundt “swingers” er 100% korrekt. Fortjener ekstrem hyllest for sin nådeløse tilnærming til basket. Bruker pausen på å skjelle ut spillerne sine for å “bare ønske å vinne, ikke ødelegge motstanderne”. Er generelt misfornøyd med at laget ikke scorer hundre poeng når Skjetten etterhvert blir slitne. Siteres på at han “virkelig elsker å vinne” når han smørblid fores med øl og stats etter hver kamp.

Einar:

Blir hentet inn i siste liten etter bunnsolide prestasjoner på trening og leverer fra første kast. Når han et stykke ut i første periode kastes ut på banen går det tre sekunder før hans første poeng er sikret: løper så og si rett fra benken og inn i en lang toer. Har en klassisk Juel-statslinje hvor han insisterer på å gjøre alt over hele banen. Mest imponerende er likevel de håndballbaserte ferdighetene hvor kroppsfinter, elleville pasninger og fysisk forsvarsspill er kjennetegnene.

Are

Del 1 av Ares gjenfødsel som rendyrket center: Plukker elleville 11 returer, solid ny perosnlig beste. Tar ansvar defensivt i en kritisk periode når Skjetten forsøker å komme tilbake i kampen og hanker inn den ene bommen etter den andre. Fortsetter også trenden med å løpe fra alt og alle, noe som bidro til at visse Skjettenspillere holdt omkring 40 sekunder på banen før de måtte be om å bli byttet ut. Er i ferd med å utvikle en helt ny type basketspiller, en som plukker returer offensivt og defensivt, bjeffer etter dommerne, skyter en og annen treer og jogger uanfektet rundt ustanselig: den uunngåelige krysningen mellom en Dobberman og en støvsuger.

Lars:

Får sin første 20-20 kamp denne sesongen, men er selv mest fornøyd med 8-11 straffer. Endelig en kamp som ikke preges av tosifret antall turnovers.

Bjørn

“Skarpskytteren fra Bislett” har som en føniks steget fra askene av fjorårets Eskilpris til å inneha to nøkkelroller på Nordberg 2: Rollen som den primære treerskytteren, men også rollen som Nordbergs partyprins. To ting kan garanteres når Bjørn spiller basket: han kommer til å gulpe Skinny Bitch eller Tequila på parketten i løpet av første periode, og innen fjerde er over har han banket inn et langskudd. Denne kampen leverer han ultraeffektive 6 poeng på 3 av 3 skudd. Spiller også så fysisk forsvar at en Skjettenspiller skriker “du kan ikke gjøre detta mot en gammel mann” etter et grusomt Bjørn-overfall.

Matt

Er heldig og får 16 assist til tross for at ingen av pasningene kan sies å være ferdigscorede. Nordberg har en lei tendens til å bomme åpne layups, og mye må dessverre legges på Matt ettersom han insisterer på å sentre altfor harde pasninger med mye skru. Har en lei uvane med å sikte alle pasninger mot nærmeste kne, noe som stopper opp mange angrep. Er som vanlig en leder i forsvar og på benken, alltid først i hallen og ivrigst under oppvarming. En vaskeekte kaptein som går foran. Hvis han bare hadde startet å gi pasninger det var mulig å ta imot hadde han snittet 30 assist, ettersom resten av laget gjør en sinnsvak jobb med å omsette de dvaske klutene av noen “kompispasninger” til poeng.

Herman

“The Aryan Sledgehammer” fortsetter å torturere motspillerne med sitt sinnsvake forsvarsspill. Håver alltid inn i tre av fire kategorier: steals, blocks, feil og invalidiserte motspillere.  “Den sosialdemokratiske Draymond Green” er den spilleren ingen vil møte, alle elsker å hate og alle vikarlærere frykter. Nok en kamp og nok et bunnsolid all-round bidrag fra hele Nordbergs Herman. Solid med poeng? Check. Mange returer? Check? Lede laget i steals? Check. Lede laget i blocks? Check. Lede Norge inn i en usikker framtid i etterkant av det amerikanske valget, og kanskje den vestlige verdens eneste egentlige håp? Vi får se da 😉

Didrik:

Ligger som vanlig denne sesongen farlig nære en double-double. Sto oppført på ynkelige 161 cm når han kom inn i ligaen, og når Nordberg 2 valgte det purunge talentet fra Persbråten med sitt 4 pick var det til en pinlig pipekonsert fra klubbens supportere. Pipekonserten har for lenge siden blitt snudd til øredøvende jubel, og det var åpenbart at klubben her valgte en spiller som var langt fra ferdig utvokst.  Har det siste året vokst bortimot 30 centimeter i høyden, 50 centimeter rundt midjen og 89 centimer rundt biceps, et fysisk monster! Men selv om Didriks styrker på banen har fått mye velfortjent hyllest denne sesongen er hans rolle som lagspiller nesten enda viktige å trekke fram. På samme måte som Øyvind Leonhardsen var best uten ball grunnet sin enorme løpskapasitet er Didrik best uten ball grunnet hans enorme gjestfrihet. Har meldt seg frivillig til å arrangere julebordet og klemte til med burgermiddag forrige helg, en sann patriot.

Jesper:

Har på kort tid gått fra langtidsskadet delingsøkonomiprofet til all verdens basket-connoiseurers favorittspiller. Leverer statlinjer som til stadighet blir utstilt på museet for samtidskunst til unison hyllest. Bjarne Melgaard brøt visstnok sammen i krampeaktig hulking når han så Jesper 16-11-7-3-2 statlinje fra Skjettenkampen og annonserte at han pensjonerte seg ettersom “kunst er meningsløst” når Jesper leverer prestasjoner som dette på basketbanen. Hans performanceshow “Pull-up toer med egen retur” har for lengst sprengt kapasiteten til de fleste store kunstmuseer i Europa, og facebookgruppen “Norwegian Jesper Basket Art Show to Japan NOW!” har i skrivende stund passert 100 milliarder aktive brukere. Sterkt!

 

 

– Historien om Nordberg 2